HEMMELIG BONUSFORTELLING!!!
Fredag Skvistiansen forklarer universet
En dag ruslet Polly og Fredag nedover langs Kongsdrankelva der sivet gror. Det var en av disse deilige dagene da sola skinner og skolen er stengt fordi den har brent ned eller det er lørdag eller noe, og nesten ingen vepser kommer flygende forbi for å rote det til.
”Fredag,” sa Polly tankefullt. ”Jeg er bare ei lita jente og alt det der, ass, og jeg veit lissom ikke noe om universet og sånt. Kan du hjelpe meg med visdommene dine?”
”Jeg er glad du spurte meg om det,” sa Fredag, ”for universet er spesialfeltet mitt og jeg pleier å vinne quiz når det gjelder det. Men la oss sitte under det gode gamle epletreet langt om lenge over haugom der borte, for det er det beste stedet hvis du vil høre mine berømte undervisninger.”
Så de gikk langt om lenge over haugene der borte, og så satte de seg under det gode gamle epletreet, der Fredag begynte å spre sin kolossale kunnskap.
”For millioner millioner år siden, før onkelen din ble født,” begynte han, ”lå det en bitteliten ostebit og fløt midt i rommet da alt plutselig gikk bananas. Den lagde det store smellet og svirret rundt overalt som en gammel dame på loppemarked. I et minutt eller to luktet det ost overalt. Men der kom plutselig jordkloden til syne på grunn av vitenskapelige kjemikalier, og i neste øyeblikk kunne du se et vesen som begynte å vokse i sjøen.”
”Åssen vesen?” spurte Polly.
”Et grått et, med tenner og halskjede,” svarte Fredag og nikket klokelig. ”Men det ble ganske fort kjedelig å svømme rundt hele dagen, så det kom seg ut av sjøen, ristet seg selv av og begynte å spise planter og skitt. En dag, ingen vet hvorfor, ble den til en ullete mammut og satte seg fast i isen. Så kom det huleboere, Roma falt i et jordskjelv, Ibsen oppfant skriving og fotball, alle døde av svartedauden, en fyr oppdaget Amerika under en busk og her er vi alle i dag i våre moderne tider, på vei hit og dit med datamaskiner langt oppi nesa.”
”Jeg skjønner,” sa Polly. ”Og hva med alle de andre planetene, da? Mars og Jupiter og Platon, lissom?”
Men Fredags eneste svar var et lykkelig snork. For det å spre kunnskap er en slitsom jobb og dessuten var det skikkelig behagelig under det gamle gode epletreet.