Hoppe naken (2007)

 

Dagbladets hotte julegavetips - en anbefaling: ”En virkelig morsomt skrevet roman, om et par som reiser til vestlandskysten for å bygge et seminarsenter. Det fører til mye rart, ikke minst i konfrontasjon med bygdefolket. En god latter er garantert.” (Fredrik Wandrup, Dagbladet)

 

”Liabø er ikkje redd for å bruke sterke effektar. Her er mykje høgdramatikk både i fortid og notid. Men dramatikken er ikkje hovudsaka her og heller ikkje det ein hugsar i ettertid. Det som står att, er forfattarens uvanlege evne til å skildre miljø og atmosfære i eit lite bygdesamfunn, og, som nemt innleiingsvis, hovudpersonen Simon.” (Marta Norheim, NRK)

 

”«Hoppe naken» er en original blanding av vestlandsk folkelivsskildring og utviklingsroman – det hele sett gjennom Simons lett forvirrede, humoristiske blikk. Liabø beskriver sine mange personer med mye varme og overbærenhet. Det er i første rekke Marita Liabøs særdeles friske og kreative språkføring som bærer romanen. Særlig fortelleren Simon slår om seg med frekke, bråkjekke og grensesprengende karakteristikker. Også dialogene har denne lette og ironiske snerten. Marita Liabø har i det hele tatt et overraskende stort forråd av presise og humørfylte formuleringer.” (Turid Larsen, Dagsavisen)

 

”For det er framleis dette språklege karnevalet som gjev dei store gleder ved Liabøs romankunst, og attgjevinga av den vestlandske barske humoren som legg seg over dei mest vonlause situasjonar og kjenslevare stunder og tilstander.” (Knut Ødegård, Aftenposten)

 

”Marita Liabø (36), opprinnelig fra Førde, er et usedvanlig friskt litterært bekjenskap [...] «Hoppe naken» er artig og spennende lesning.” (Odd Seljesæter, Avisa Nordland)

”Liabø brukar desse såpeaktige ingrediensane med skeivflir og ein slags sval ironisk distanse, og intrigen blir aldri hovudsaka. Det er ein roman om kjærleik i mange fasettar – språkleg sprelsk, og med havgapsalt samtidssatire. Liabø skriv truverdig med mannleg stemme, det friske humøret og den menneskelege varmen smittar.” (Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad)

”Simon må vera ein av Noreg sine mest rappkjefta litterære figurar. Dette er utelukkande Liabø si forteneste. Eg vil karakterisera ho som ein av våre mest skriveføre forfattarar. Gjennom Simon herjar det eine gullkornet etter det andre. Heilt unikt for dette landet. Men i motsetning til "Under brua", der lesaren kunne le seg skakk av hendingar, replikkar og tankar, er "Hoppe naken" langt mørkare. Eg tenker på filosofen Martin Heidegger som meiner me er kasta ut i tilværet. Slik er det også for Simon.” Terningkast 5 (Bjarte Samuelsen, Haugesunds Avis)

Under brua (2006)

 

”For det er ein fest å lesa Marita Liabøs linedans over avgrunnane med det oppfinnsame og fandenivoldske språket som balansestang. Det er til tider ei storarta framsyning med absurde samtalar og svart humor.” (Knut Ødegård, Aftenposten)

 

”Språklig spenst, lekenhet og humor preger boka. Frilynthet, banneord og utradisjonelle bilder likeså. [...] Liabø viser, med varme og vidd, hvordan Simons edle hensikter og planer ofte slår over i sin motsetning - i bråk.” (Maya Troberg Djuve, Dagbladet)

 

”Hennes energi og overskudd slår ut i fruktbar driv og tett språk og mye fandenivoldsk humor og ironi, men med atskillig alvor og snert […] For å si det med Liabø – romanen er minst verdt fem ’sognepoeng’.” Terningkast 5 (Guri Hjeltnes, VG)

 

”Fortellingen er intelligent gjort, med masse sidespor og assosiasjoner som gjør at du får mye å glede deg over ved lesningen, langt mer enn 230 sider tilsynelatende inviterer til. Dessuten er boka holdt i en språklig frisk og frodig tone. Det er ikke bare å skildre sogningen at Marita Liabø treffer godt. Hun eier også et språk som er herlig rikt og lykkelig befridd for hverdagsligheter. En bok som fengsler.” (Kjell Moe, Kulturspeilet)

 

”Konstruksjonen i denne romanen er stram og sikker […] ...teksten er maskulin vestlandsvittig, full av språklege pussigheiter som stundom fekk meg til å breste i lått. ’Sognefår og eplemost – det er meg i eit nøtteskrik’, seier den slagferdige Simon. Dei respektlause og språkleg råkande utsegnene om Noreg i dag, fryda meg […] Under brua er skriven av ein forfattar som kan handverket sitt; ho kan sjonglere med leiemotiv og namnesymbolikk, ho er språkleg innovativ og har eit sjeldsynt forteljarmynde.” (Nøste Kendzior, Dag og Tid)

 

”Her superb imaginative ability manifests itself both in the novel's plot and figuration, but above all in the linguistic creativity with which she has endowed her protagonist, on whom the story is focused. Simon's Norwegian is both extremely colloquial and higly creative, and his best hope for future happiness may well lie in the artistry with which he is able to express his idiosyncratic reality.” (Jan Sjåvik, University of Washington, World Literature Today)

 

”Først og fremst er det vitalt og morsomt, med et truende alvor i kulissene.” (Mari Nymoen, Adresseavisen)

 

”Liabø skriver smart, til tider veldig smart. [...] Språket sprudler av koblinger og ordspill, og det gir Simons fortelling både nerve og driv. Teksten flyter som en lek, og monologene er vittige.” (Vårt land)

 

”...en roman hvor forfatteren lar det tematiske innhold omhandle mennesker i en av livets mange desperate nedturer – en progressiv og retrospektiv historie, skapt av en ung forfatter med både innsikt og evne til å skape hele personligheter […] Under brua nærmer seg de innerste lag i menneskers psyke – en spennende roman som griper tak i kjærlighetslivets grensesprengende søken etter det ekte og ærlige.” (Jon Terje Grønli, Gjengangeren)

 

”Denne boka er ei av dei råaste kjærleiksskildringane eg har lese dei siste åra [...] Eg trur at grunnen til at denne boka fjetrar slik er den rå humoren, samstundes som ho set kjenslene til mannen i fokus. Og det måtte ei kvinne til å gjera det.” (Vidar Lund, http://bokmelding.wordpress.com)

 

”Dette er Simon sin fortjeneste – den morsomste romanfiguren jeg har blitt kjent med på lenge, skarpt og tydelig skildret av forfatteren. Hans energiske assosiasjoner og humoristiske tankerekker gjør at Liabø strengt tatt kan skrive om hva som helst i fremtiden – så lenge Simon står på rollelisten.” (Nina Méd, Bøygen)

Tilbake til utgangspunktet