Begravelsen

Amandus sovnet inn for godt etter tre tøffe dager med kramper den 23.desember 2003.
Siden det var jul så fikk vi ikke holdt begravelse før etter nyttår.
Amandus ble gravlagt 06.januar 2004. På Stalsberghagen gravlund på Strømmen.
Vi klarte på et vis å feire jul og nyttår med familie og venner og t.o.m sorebror Marius sin 11 års dag, dagen føre, den 5.januar. Det var godt for oss å ha folk rundt oss hele tiden vi gikk jo mest rundt som sombier.

Siden det ikke var så mye mer vi fikk gjort for sønnen vår valgte vi å ha en stor begravelse hvor alle var velkomne, Amandus hadde jo så mange som ventet på seg av både venner og familie. Vi fikk det store kapellet og tror vi ble nesten 50 stk i begravelsen. Med masse blomster og fine tegninger fra fetter og kusiner. Foran kisten satt vi et hjerte av røde roser fra mamma, pappa og søsken på båndet skrev vi ” takk for dagene vi fikk ha deg”.

Siden vi valgte å ta vår fysiske avskjed med Amandus på sykehuset noen timer etter han sovnet inn valgte vi også ha lukket kiste, men vi stelte han på sykehuset den morgenen han døde og tok på han den søte dressen hans og ”Amandus lua” og alle bamsene og suttekluten han hadde fått ga vi beskjed til sykepleierne om at skulle ligge sammen med han i kisten.

Amandus sine søsken gikk opp og la hver sin rose på kisten hans en sterk opplevelse for oss alle.

Vi satte et stort bilde av Amandus ved siden av kisten,
han ser så fredfull og god ut på dette bildet.

Byrået vi brukte hjalp oss med en sanger som spilte gitar og sang to gripende sanger til Amandus, Tears in Heaven, Erik Clapton og Eg ser, Bjørn Eidsvåg. Han hadde en flott stemme og sang så det gikk langt inn i hjertene på alle sammen.

Vi hadde også fått sykehuspresten til å holde begravelsen for oss, han hadde jo døpt Amandus og fulgt oss hele veien så han kjente både oss og Amandus. Det gjorde at minnetalen han holdt ble personlig og flott enda gutten vår bare hadde tre dager her hos oss.

Vi klarte ikke bære ut kisten og se den ble senket så vi avsluttet hele sermonien inne i kapellet, og dro opp på kirkegården dagen etter og tente lys i stedet.

Siden det var mitt på vinteren var vi usikre på dette med gravlegging og kremering, men det viste seg at man kan begraves selv om det er mitt på vinteren med frost i bakken så vi valgte det, da fikk vi en grav å gå til med en gang, hvis kremering så måtte vi ha ventet flere mnd til det ble vår.

Vi var på graven hver dag og tente lys var godt å vite at det alltid var lys der.

Når våren kom fant vi endelig en gravsten vi likte og har fått plantet blomster og gjort det fint for gutten vår