Overlærer Martin Richard Flor skrev Norges første skoleflora

og Norges første systematiske flora

© Anders Langangen og Ernst Bjerke 2006

På midten av 1700 tallet utviklet Carl von Linne (1707- 1778) et system for bestemmelse og ordning av planter. Han skilte mellom blomsterplanter med til sammen 23 klasser og de blomsterløse plantene som ble klasse nummer 24. Den siste klassen inneholdt 4 ordener: bregner, moser, tarer (alger) og sopp. Linnes system var basert på bygningen av blomsten og tallforholdene i den. Linne skjønte selv at systemet hans var kunstig fordi flere arter som opplagt hørte til samme familie kom i ulike klasser. Det kom likevel mange floraer som var basert på Linnes system. For vårt område kan vi nevne Flora Danica (1761-) og Hammers Norske Flora (1794).

Den praktiske bruken av systemet ble så vellykket at det ble brukt som bestemmelsesnøkkel i alle utgavene av Sørensens flora, fra starten i 1873 til 22. utgave i 1969 (Sørensen 1873, 1969). Selve floraen er derimot ordnet etter "Det naturlige system". Mathias Numsen Blytts Norske Flora fra 1847 (Blytt, 1847, det ble trykt bare et hefte) har som undertittel "Inneholdende Beskrivelser over de i Kongeriget Norge fundne vildtvoksende phanerogame Planter, ordnede efter det Linneiske System." I Blytts neste flora (1861-1876) har sønnen, Axel Blytt utarbeidet en "Veiledning til ved Hjælp af Linnes System at gjenfinde Plantens Plads i det naturlige". I denne floraen ble det brukt et naturlig system som var utviklet av den østerrikske botanikeren Stephan L. Endlicher(1804-1849) (Endlicher, 1836). Dette systemet ble ikke brukt i engelsktalende land, og det ble etter hvert erstattet av mer moderne systemer.

Martin Richard ble født i 1772, på øya Tåsinge i Danmark. I 1790 ble han dimmitert fra Odense latinskole til Universitetet i Kjøbenhavn hvor han tok examen philosophicum. Sin videre utdannelse fikk han på ved det private Naturhistorieselskabet. Her fulgte han forelesningene til Martin Vahl, noe som formet hans interesser for resten av livet. Ved det samme instituttet studerte også de fleste av samtidens naturforskere i Danmark og Norge, Christen Smith, Jens Hornemann, Peter Deinboll, Joachim Schouw og Jens Rathke for å nevne noen.

Ved det store dansk- norske forsøket med skolereform i 1799/1800 fikk Christiania kathedralskole en ny ordning med faglærere, istedenfor de tidligere klasselærerne. Det skulle da undervises i flere nye fag, hvorav naturhistorie var et slikt fag. Stillingen i naturhistorie var det opprinnelig Jens Rathke som fikk, men han var da for opptatt med vitenskapelige studier i Europa og i Nord-Norge. Flor ble da tilbudt stillingen av skolekommisjonen i København. Han aksepterte dette og var på plass som adjunkt ved skolen i juni 1800. Når han ble ansatt som adjunkt, og ikke overlærer (lektor) hadde det med at han ikke hadde de formelle kvalifikasjonene i orden, men allerede året etter ble han forfremmet.

I det nokså konservative lærermiljøet ved skolen, ble Flor med sin klare filantropiske arbeidsmåte, en avviker. Han mente at anskuelighetsundervisning var den eneste måten å få opp interessen for naturhistorie. En side ved dette var hans mange botaniseringsturene med elevene, og det skaffet han mange uvenner. Både blant kolleger og hos biskopen, fordi botaniseringsturene ofte ble lagt til søndagene (Skard, 1954).

I 1806 testamenterte kammerherre Bernt Anker et hageanlegg ved Bjørvika til skolen (senere Palèhagen). Det var meningen at den skulle brukes til botanisk hage, men slik ble det ikke. Flor holdt likevel hagen i hevd frem til 1815 da staten overtok, og gjorde den om til en kongelig hage. Det var her Carl Johan spaserte. I den tiden Flor prøvde å drive hagen var økonomien meget dårlig, han fikk ikke gjort det han ønsket. Men Flor brukte hagen som skolehage og han fikk noe hjelp av sine venner, deriblant Christen Smith og professor Hornemann. Av sistnevnte fikk han for eksempel frø til hagen. Det var her den unge farmasøyten Martin Colstad ble tatt under Flors vinger, her fikk han opplæring i plantedyrking og plantebestemmelse. Det er derfor leit at Colstad mange år etter Flors død hevder at han har æren for lærermesterens hovedverk; Christianiafloraen fra 1817.

I 1813 var det hele 258 arter av blomsterplanter hagen. Flor må få det meste av æren for at Palehagen ble Norges første offentlige botanisk hage og landets første skolehage.

Da Flor ble ansatt som naturhistorielærer ved Krigsskolen ble det bestemt at han skulle ta kadettene med seg på botaniske vandringer i Kristianias omegn om sommeren. En av bøkene Flor brukte her var Kielsens innføring i naturhistorie. Det er også Kielsen som hadde oversatt den Kjøbenhavnske Floraen i 1804 og som Flor hadde fått i personlig gave fra forfatteren. Denne floraen har sannsynligvis vært viktig for ham.

I Botanisk Museums auditorium i Oslo henger det tre portretter av norske botanikere, hvorav et er av Flor. De er alle malt av samme ukjente kunstner. Det er valget av personer som er spesielt – det er Carl von Linne, Martin Vahl og Martin Richard Flor (Holmboe, 1937). De hang alle opprinnelig hos John Collet på Ullevål gård. Det var nemlig slik, om ikke Flor ble så høyt verdsatt i akademiske kretser, så ble han høyt ansett som person, botaniker og landøkonomi i Christianias overklasse. Han var en selvskreven gjest til middager og fester hos John Collet på Ullevål og hos Peder Anker på Bogstad.

Figur 1. Portrett av Flor. Nå i Botanisk Museum, Oslo 

Her ble han ærbødig behandlet, som botaniker på Bogstad og som landøkonom på Ullevål. Han var også fast gjest på julefeiringen på gården Fladeby hvor de to familiene samlet sine venner i julen.

1808 ble et spesielt år for overlærer Flor. Den engelske blokaden av kongeriket Danmark - Norge ble meget effektiv, kornhøsten slo feil og hungersnøden ble et faktum. I denne vanskelige tiden kom Flors interesse for landøkonomi til praktisk anvendelse. Hans kunnskaper og hans forsøk med dyrebein fikk Regjeringskommisjonen til å sende han ut på en omfattende opplysningsreise til bygdene i Østlandsområdet. Her lærte han folk å bruke av egnens naturresurser, i særlig grad islandsk lav, nyttevekster og i tillegg dyrebein. Når det gjelder plantene, tilpasset han det til hvert sted og folk lærte plantenes kjennetegn og deres voksesteder.

Det var etter disse reisene at han fikk tilnavnet moseprest. Han møtte ikke bare positive mennesker på disse reisene. Noen ville ikke belæres.

Som den produktive og impulsive person Flor var, signerte han i løpet av året tre små trykksaker om matvarer – Om Fødemidler – Om Salt og Om Salt af Tang (Flor, 1808). Til alt overmål skrev han også et Indbydelsesskrift til den offentlige eksamen ved Christiana kathedralskole i 1810 med tittel " Naturvidenskabens Hjelp for Norge i den fødetrange Sommer 1808." (Flor, 1810).

Sommeren 1812 foretok Christen Smith, Peter Deinbøll, Joachim Schouw og Martin Richard Flor en botanisk reise gjennom Telemark. Det var en kald, fuktig sommer og vekstforholdene var deretter. Reisen er beskrevet i Flor (1813) og hos Smith (1817). I tillegg er reisen beskrevet i det minnediktet som Conrad Nicolai Schwach (en av Flors tidligere elever) til Flors begravelse i 1820:

Flor hadde mye kontakt med Smith, de hadde et vennskapelig forhold selv om de en stund var rivaler. I 1814 ble Christen Smith professor i botanikk og økonomi ved det nye universitetet. Ettersom han da allerede hadde planlagt en lengre utenlandsreise, tiltrådte han ikke straks. I hans fravær vikarierte Professor Jens Rathke, mens forelesningene i botanikk ble overtatt av Flor, altså flere år før han ble ansatt som lektor på samme sted i 1817 (Rathke, 1823). Da flyttet Flor til Tøyen hovedgård.

Smith hadde testamentert alle sine planter og bøker til Botanisk Museum, og det ble Flors og Siebkes oppgave å artsbestemme og ordne plantene. Her var også planter (dubletter) som var samlet på Kongo-reisen og som museet hadde fått sendt fra Sir Joseph Banks i London. Artsbestemmelsene var vanskelige, og ettersom museet ikke hadde den nødvendige bestemmelseslitteraturen, fikk de i stand et samarbeide med professor Hornemann i København.

Flor må ha ment at Smiths vitenskapelige arbeider var viktige, for mesteparten av dem ble publisert takket være Flors aktive holdning. Han fikk trykket Smiths eneste landøkonomiske arbeide om "nogle Norske medicinske Fjeldplanter" i 1817 og samtidig resultatene fra hans botanisering i 1813 "C. Smiths sidste Reise i Norge i Sommer 1813". (Smith 1817 a, b).

Da Smiths dagbok ble publisert i London i 1818, ville Flor straks få den oversatt til norsk (Smith, 1919). Det ble også gjort, og Flor skrev (oversatte) den biografiske delen og han laget en liste og kommentarer til det innsamlede materialet. I samlingen var det totalt ca. 600 plantearter.

Flor, som i utgangspunktet var lærer var interessert i mye, han fulgte med i faget sitt og han var sterkt samfunnsengasjert. Han var alt på en gang; en meget kreativ (og moderne) pedagog, botaniker og folkeopplyser. Dessverre skrantet hans helse etter hvert på et underlig vis og han døde i slutten av februar 1820. På gravstøtten hans, på Vår Frelsers gravlund i Oslo stod det:

Flor ble av mange i samtiden og i nær ettertid sett på som en original. Han spredte seg på for mange områder, ble det sagt. Det etterlates imidlertid ingen tvil om hans dyktighet som overlærer ved Christiania katedralskole, men det settes spørsmålstegn ved hans vitenskapelige dugelighet. I vitenskapelig sammenheng er det særlig hans arbeid for faget botanikk og hans botaniske arbeider som skal bedømmes. Hans arbeid og innsats for norsk botanikk er udiskutabel positiv, det er vel dokumentert i hans arbeide med Paléhaven, hans forelesninger ved Universitetet, hans arbeide med grunnleggelsen av Botanisk Museum og Botanisk Hage.

Vi skal her gjøre et forsøk på å vurdere hans floraarbeider. Det er da viktig å plassere han i tiden. Hvilke forutsetninger hadde han? Hvilke muligheter hadde han i Christiania? Hvilke kontakter hadde han? Hvorledes var hans tilgang på hjelpemidler? Hva kan Flor ha hatt for mål med floraene? Flere av disse spørsmålene er noe besvart i den korte biografien over, men det som er sikkert er at Flors liv på mange måter ble styrt av tilfeldigheter.

Da Universitetet i København ikke hadde eget botanikkstudium på Flors tid, valgte han etter philosophicum det private Naturhistorieselskabet. Her underviste det norskfødte Martin Vahl (Jørgensen, 2000) som hadde studert hos selveste Linne i mange år, men noen endelig eksamen fikk han aldri. Men han må ha vært en intens lærer som etter hvert fikk universitetsstillinger. Først som lektor ved Københavns botanisk hage med ansvar for å holde forelesninger i botanikk og for å arrangere ekskursjoner. Fra 1801 ble han professor ved Universitetet i København, og han fikk stor innflytelse på en hel generasjon av dansk-norske naturforskere (se foran). For Flor var Vahl av avgjørende betydning for hans valg av botanikken. I timene hans lærte Flor å bestemme planter etter botanikkens vitenskapelige terminologi. Flor var så imponert over Vahl at han i sitt første trykte skrift omtalte ham som "Europas første Botaniker" (Flor, 1805).

Det første Flor gjorde da han kom til Christiania var å gjøre seg kjent med floraen og dyrelivet i nærmiljøet. Hans lokale reiser var begrenset til Østlandsområdet, og han nådde så langt som til Rjukan i vest og Kvikne i nord. Dette var i motsetning til hans mange venner og samtidige som ofte dro på lange botaniske reiser og ekspedisjoner (kfr. Christen Smith).

"Saa ofte den øvrige Underviisning i Skolen tillod det," forteller Flor om sin første tid i Norge, "gjorde jeg med Disciplene smaae Excursioner efter Planter og Insecter, og anviste dem selv at samle, conservere og ordne disse." (Flor, 1813). Turene var også en innføring i botanikkens vitenskapelige metode. Elevene samlet planter til egne herbarier, og i klasserommet hjalp Flor dem med å bruke skolebibliotekets litteratur for å bestemme artene.

I 1817 ble Flor utnevnt til lektor i botanikk ved Universitetes botaniske hage. I en annonse i Intelligenssedler den 30.4. 1818 står det:

Etterhaanden som Planterne komme i Blomster bliver Exemplarer uddeelte til de Studerende. Tiderne paa hvilke dette kan skee, skulle nærmere blive averterede i detet Blad. Til Nytte for de Studerende findes Flora Danica paa Tøyen, til Brug paa Stedet". Flor nevner ikke sin egen flora.

Katedralskolens naturalsamling ble i Flors tid ganske omfattende. Flor (1813) opplyser at skolen har en stor insektsamling på omtrent 1500 arter, mest utenlandske men også alle som han selv og elevene hadde samlet, en konkyliesamling på over 100 arter og "af Planter alle de Arter, som ere blevne dyrkede paa Bogstad, Ullevold og i Ankerhaugen, og de, som jeg har kunnet finde viltvoxende i de Egne af Norge hvor jeg har reist; hvilke med Testmans Samling udgjør over 1400 Arter. En Samling af omtrent 1800 Arter danske planter , og Mange af den botaniske Hauges i Kjøbenhavn har den og faaet. Disse kjøbte jeg i 1807 i Kjøbenhavn efter den haabefulde Naturkyndige Bolt, som for os fortilig forlod de jordiske naturvidenskabelige Sysler. Endelig har den faaet en Samling af 450 Plantearter fra Christiansand."

I Naturvidenskabens Fremskridt (Flor, 1813) gjengir han flere plantelister fra forskjellige botanikeres reiser i Norge. Lister over hans egne funn er sjeldnere, hvis man ikke medtar hans flora.

I et brev til professor Hornemann (25.10.1818) skriver han "Det er meget mildt Veir vi have saa sent paa Aaret. Temperaturen er indtil +10^oR (= 12.5^oC).

Igaar var jeg paa en liden Excursion, og fandt 67 Species af vilde voxende Planter. Flere, saasom: Veronica agrestis (åkerveronika), V. beccabunga (bekkeveronika), Anthoxantum odoratum (gulaks), Briza media (hjertegras), Poa trivialis (markrapp), P. serotina (myrrapp), Holcus mollis (englodnagras), Lolium perenne (raigras), Phleum pratense (timotei), Dactylus glomerata (hundegras), Galium boreale (hvitmaure), Plantago major (groblad), Linum catharticum (villin), Solanum nigrum (svartsøtvier), Campanula rotundifolia (blåklokke), Carum carvi (karve), Viola tricolor (stemorsblomst), V. arvensis (åkerstemorsblost), Pimpinella saxifraga (gjeldkarve), Alsine media (vassarve), Chenopodium glaucum (blåmelde), Atriplex patula (svinemelde), Lycopsis arvensis (krokhals), Rumex acetosa (matsyre), Polygonum persicara (hønsegras), P. aviculare (tungras), P. hydropiper (vasspepper), Lychnis arvensis?, L. flos cuculi (hanekam), Spergula arvensis (sølvmure), Potentilla argentea (sølvmure), Geum rivale (enghumlablomst), Chelidonium majus (svaleurt), Papaver rhoeas (kornvalmue), Ranunculus acer (engsoleie), Euphorbia helioscopia (åkervortemelk), Mentha arvensis (åkermynte), Thymus serpyllum (smaltimian), T. acinos (bakkemynte), Lamium amplexicaule (myktvetann), L. purpureum (rødtvetann), Prunella vulgaris (blåkoll), Brassica campestris (åkerkarse), Sinapis alba (hvitsennep), S. arvensis (åkersennep), Thlaspi bursa pastoris (gjetertaske), Geranium cicutarium (tranehals), G. molle (lodnestorkenebb), Medicago lupulina (snegleskolm), Trifolium agrarium (gullkløver), T. pratense (rødkløver), T. repens (hvitkløver), Melilotus officinalis (legesteinkløver), Vicia sativa (forvikke), Hypericum perforatum (prikkperikum), Filago arvense (ullurt), Apergia autumnalis (følblom), Artemisia campestris (markmalurt), Sonchus oleraceus (haredylle), Centaurea cyanus (kornblom), Chrysanthemum leucanthemum (prestekrage), C. segetum (gullkrage), Solidago virgaurea (gullris), Leontodon taraxacum (løvetann), Carduus aconthoides (piggtistel), C. lanceolatus (veitistel), Hieracium auricula (aurikkelsveve), Bidens cernua (nikkebrønsle), Senecia vulgaris (åkersvineblom), Equisetum sylvaticum (skogsnelle), Polypodium vulgare (sisselrot).(De norske navnene er påført av oss. Vi har beholdt Flors artsnavn).

Jeg har ei andet at fortælle Dem. Min Trang til de nødvendigste Bøger, seer ei ud til at blive afhjulpen".

Anskaffelsen av nødvendig litteratur gikk meget sent, og må ha vært en grunn til frustrasjon både hos Flor og Blytt (Heiberg & Boeck , 1843).

Skjebnen til de store plantesamlingene som er nevnt over er ukjent for oss. Vi synes også at det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes herbariebelegg i Botanisk Museum i Oslo som er signert Flor. Han var faktisk ansatt der i nesten tre år. Ifølge Heiberg & Boeck (1843) kjøpte universitetet en av Flors plantesamlinger etter hans død. Hvor kan denne ha blitt av?

Det naturhistoriske miljøet var meget lite i Christiania da Flor kom. Det var innen embetsstanden at interessen for botanikk og andre naturvitenskaper var størst. Da Krigsskolen i 1802 fikk en større testamentarisk gave fra lagmann Herman Colbjørnsens bo, var det et krav i testamentet bestemt at skolen skulle ansette en lærer i naturhistorie. Hans håp var at katedralskolen og krigsskolen sammen skulle ble et stort institutt som skulle erstatte et universitet. Slik ble det ikke, men Flor ble ansatt som lærer i naturhistorie. I en uttalelse het det at "Herr Flor, bekjendt for sin Duelighed i disse Videnskaber ved Christiania Cathedralskole og den eneste her paa Stedet". Dette viser at miljøet var lite og at Flor var godt ansett.

Da Universitetet i Christiania var et faktum, ble Christen Smith ansatt som professor i botanikk og økonomi. Han fikk stor betydning for Flor. Da Smith reiste til utlandet, overtok Jens Rathke det formelle ansvaret for botanikken, men det ble Flor som gjennomførte undervisningen (Rathke, 1823).

Reisen Flor gjorde i 1812 sammen Smith, Deinboll og Schouw, alle habile naturforskere, var lite vellykket på grunn av været. Likevel må den ha vært en vitamininnsprøytning for Flor. På grunn av lektorstillingen ved katedralskolen var det ikke lett for ham å få permisjon til å være med på slike turer, derfor ble det også med denne ene.

Et aktivum for Flor var Selskabet for Norges vel som ble startet i 1809. Han var medlem av den Naturvidenskabelige Classe. Her var Flor meget aktiv, og det var et sted han fikk mange kontakter og venner.

I Christiania ble Flor kjent med Peder Anker som hadde vært student hos Linne. Flor fikk mye med Anker å gjøre, ikke minst fordi han fikk bruke deler av hagen på Bogstad gård til sine botaniske og økonomiske forsøk.

I Christiania var de ingen eller ganske få personer som hadde kompetanse i botanikk på Flors tid. Dette ble til en viss grad erstattet av en stor korrespondanse med andre botanikere, spesielt i Danmark. Han hadde for eksempel en meget stor og interessant brevveksling med professor Hornemann og sin tidligere studiekamerat Frederik Schouw i København. Av norske som betydde noe for ham kan vi foruten Peder Anker og Johan Collett også botanikeren Christen Smith og entomologen Peter Deinboll.

Flor hadde også kontakt med de to algologene Niels Hofman Bang og Hans Christian Lyngbye.

På Flors tid var derfor miljøet i Christiania lite utfordrende for en botaniker. Flere, som Christen Smith reiste derfor utenlands. På denne tiden var nok slike utenlandsreiser helt nødvendig for å utvikle seg som botaniker.

I de tre heftene henviser han til litt forskjellig litteratur:

1. CHRISTIANIAFLORAEN

Svensk Botanik

Flora Danica

Denne floraen er ordnet etter Linnes system og skrevet på latin. Den har også med kryptogamer. Teksten har ikke opplysninger om utbredelse, men den omfatter planter som er funnet i Herborn. Den mangler plansjer. 289 sider.

Schkuhrs Riedegrasen (Schkuhr 1801).

Flor kaller den for Schkuhrs Cariographie Verket ble utgitt i to bind (1801 og 1804?). De inneholder meget vakre fargetegninger av et stort antall Carex(starr)-arter.

2. LEDETRAAD

Om denne sier Flor (1813): "I hvilken smuk og forandret Skikkelse sees ikke hiin Plantelære, som 1806 kom du 2den Gang. Denne Udgave indeholder 900 Plantearter mer end den første; i det de Holstenske, Islandske, Grønlandske og Norske ere føiede til; saa at det hele Tal er 1500 Arter. De 2de Kobbertavler, hvorpaa findes afbildede Slægtmærker af Græsarterne, gjør denne særdeles nyttige Bog, næsten uundværlig."

Flora Danica

Retzios Flora Scandinaciæ (Retzio, 1795).

Plantene er ordnet etter Linnes system. Bestemmelsestabell og opplysninger om utbredelse mangler. Han har også med kryptogamer. Det er ingen plansjer i boken.

Svensk Botanik (1802 – 1812 (de 7 første bindene) (Palmstruck1802-1812)

I tiden 1802-1812 ble de 7 første bindene utgitt. Det var disse Flor hadde til rådighet. De har spesielt vakre kolorerte plansjer av blomsterplanter og kryptogamer. Teksten er på svensk og ganske omfattende for hver art.

Figur 5. Forsiden av bind 1 og en fargetegning fra Svensk Botanikk.

Leers Flora Herbornensis

Schkuhrs Riedegrasen

3. LÆGEDOMSPLANTER

Flora Danica 1761-1816 (til og med plansje 1560)

Schkuhrs Handbuch der botanik. (Schkuhr 1791-1803).

Bok fra 1791-1803 i 3 bind. Flora over tyske planter ordnet etter Linnes system. Den har ikke plansjer, men lange omfattende beskrivelser av hver art på tysk. Artsantallet er stort (4000).

Verk i 6 bind fra tiden 1779-1790. Tysk tekst og store fine kolorerte plansjer med mange detaljer fra blomsten.

Dillenius Historia Muscorum (Dillenius 1768).

Dette er en bok med et stort antall svart-hvitt tegninger av alger, slimsopper (Tremella), lav, moser, levermoser, kråkefotplanter og sneller. Figuren nedenfor viser en side med bjørnemoser.

(Andre bøker: Plato Giftplantzen, Wiborg om Byg og Wahl om Chinabark. Disse tre behandles ikke her).

Flor oppgir ikke Gunnerus’ Flora Norvegica som kilde. Det er likevel sannsynlig at han brukte denne boken, for den var tilgjengelig i Christiania. I sitt Indbydelsesskrift fra 1813 (Flor, 1813) skrev han nemlig "—har hans Norske Flora ***, maaske den første Rang. I denne findes beskreven 1118 Arter af Norske Væxter. ***Flora Norvegica Gunnerii 1766 og 72"

De tre floraene er (forsidene er avbildet nedenfor):

Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegn vildtvoxende Planter, som have tydelige Blomster eller de Phanerogame. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole i September 1817. Christiania 1817.

Ledetraad for Begyndere til Kundskab om de almindelige phanerogame Planter i Norge. Christiania 1817.

Systematisk Characteristik over nogle Lægedomsplanter. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole i Juli 1819. Christiania 1819.

I de to første floraene fra 1817 (1 og 2 i listen over) er den beskrivende delen lik i begge heftene og denne delen er paginert side 1 – 90 (plantedelen). I tillegg er det en felles liste over "Nogle Forkortelsers Forklaring".

De to heftene har de samme plantene, men ulike innledninger og avslutninger. Etter vår mening er disse forskjellene viktige for vurderingen av hva slags floraer dette er.

Christianiafloraen var skrevet som et Indbydelsesskrift til den offentlige eksamen ved katedralskolen i 1817. Det er grunn til å tro at dette var med på å bestemme størrelsen på heftet. Klassikeren, rektor Jacob Rosted ville nok ikke bruke for mye penger på innbydelsesskriftet, men det var lovpålagt og Flor hadde som sekretær et ansvar for at de ble skrevet. I innledningen til Christianiafloraen sier også Flor at "men da jeg maatte indskrænke mig til, paa faa Ark at anføre en Characteristik af de phanerogame Planter, som hidindtil ere fundne i Christiania Omegn, saa kunde jeg ei behandle Materien vidtløftigere". (1 Ark = 16 sider).

Plantedelen er ordnet ette Linnes system – med klasser og ordener. Under hver orden er først slektene beskrevet for seg og så kommer det en liste med artene i hver orden. De er gitt et navn som i de fleste tilfellene er danske (Kielsen, 1804) (se også tabell 1). Deretter følger plantens latinske navn i parentes og så kommer det en kort beskrivelse av arten. Beskrivelsen er kort og ofte med flere forkortelser. Disse forkortelsene er forklart foran i heftene.

Etter beskrivelsen følger det så, i de aller fleste tilfellene en henvisning til et bokverk med bilder av arten. Til sammen er det 509 arter og underarter i hvert hefte, og av disse er hele 458 arter henvist til Flora Danica. Resten er henvist til de andre bøkene han brukte (se ovenfor). Da Flor skrev floraene i 1817 hadde Flora Danica kommet med 1560 plansjer (1816). Mange av de artene som det ikke var henvist til Flora Danica, var ennå ikke avbildet der, og ble det først senere.

Figur 11. Forsiden av Flors bok om medisinplanter.

Heftet om Lægedomsplanter var nok et Indbydelsesskrift til eksamen ved katedralskolen, nå i 1819. Iføge Flor selv er det "en systematisk Liste med kort Characteristik over nogle meget brugelige Lægeplanter". En nærmere gjennomgang av plantene viser at det er en blanding av både dette og mange andre nytteplanter. Av de rene medisinplantene har han tatt ut arter som "Autorer og Practikere antages for de mest virksomme".

Han sier i forordet at han ikke er fornøyd med heftet, av flere grunner. Han fikk ikke tak i de kildebøkene som han helst ville ha, og han måtte klare seg med "tildeels maadelige Smaaskrifter." For det andre måtte han begrense seg til "saa faa Blade, som mulig" og derfor måtte bruke mange forkortelser i teksten (som i de andre floraene).

Flor skriver selv at meningen med dette heftet var at det skulle brukes i undervisningen, og at mangler og uklarheter da kunne bli forklart av læreren. Som lærebok for selvstendige studier er det ikke brukbar, og i og med at den heller ikke inneholder noen opplysninger om hvorledes plantene kan brukes, har den en begrenset interesse. Vi har ikke gått noe nærmere inn på de støttebøkene han foreslår at blir brukt.

Av plansjeverk bruker han fortsatt Flora Danica, men nå bruker han også Zorn mye.

Inndelingen av plantene følger som før Linnes system, men i detalj følger nå artene umiddelbart etter hver slektsbeskrivelse.

Det som gjør dette heftet spesielt interessant er at han har tatt med Linnes klasse 24, de LØNBOE eller kryptogamene. Denne delen er på sidene 72 – 82 og er egentlig en fortsettelse av de to andre floraene. Vi skal nedenfor se litt på artsvalget han gjorde.

Av karsporeplanter er det 16 arter (3 sneller, 2 kråkefotplanter og 11 bregner). Med unntak av fire bregner er alle artene Flor har valgt vanlige i Norge. De fire artene er hjortetunge (Asplenium scolopendrium) og kongsbregne (Osmunda regale) som begge er svært sjeldne her i landet. Flor kan kanskje ha sett dem i et av hageanleggene han hadde adgang til. De to artene Ceterak-bregnen (Asplenium ceterach) og venuskam (Adianthum capillus veneris) er begge middelhavsplanter, og de må Flor ha sett som dyrkete. Ceterak- bregnen kaller han lægeradeløv, så det kan ha blitt tatt med som legeplante. Eller merker vi oss at mange av henvisningene til Flora Danica er gale eller unøyaktige i denne delen.

Det er med 13 moser som alle er vanlige og 6 alger som også er vanlige. Av lav har han med 18 arter og av sopp 22 arter. Det er interessant at han også har med rustsopper.

I innledningen sier Flor "Hist og her har jeg tilføiet nogle, som mig synes, mærkværdige Planter, hvilket især er Tilfældet i den cryptogamiske Classe. Min Hensigt har været, ogsaa derved at give et lidet Vink om Naturens Mirakler, og dens Storhed i det Smaae – den er ikke mindre i Rusten paa Straaet, og Mugen paa Brødet, end i den ranke Birk og kraftfulde Eeg."--

Som vi har nevnt er plantedelen lik i de toførste floraene mens innledningene er ulike. Christianiafloraen er et Indbydelsesskrift til katedralskolens eksamen. Det er en flora som i følge forfatteren omfatter planter som er funnet i Christiania Omegn. Planter som er merket med S betyr "Ikke en ganske almindelig Plante". Egentlig en rar måte å si sjelden på.

Så kommer "Nogle Forkortelsers Forklaring" og deretter plantedelen. På de siste sidene i heftet er det skolesaker og innbydelse til å overvære den kommende offentlige eksamen ved skolen.

Slik heftet foreligger, er det klart tenkt i undervisningsøyemed. Flor mente at elevene skulle bruke heftet i undervisningen. Da skulle læreren rette på eventuelle feil og mangler og komme til med forklaringer (se over). Flor brukte også mye til på å vise elevene levende planter.

Christianiafloraen er etter vår mening en skoleflora som er beregnet på Christiania kathedralskoles elever. Dette understrekes ytterligere av at den ikke har med voksesteder, funnsteder og utbredelse. Det viktigste var utvilsomt at elevene lærte seg artene, hvor det fantes var ikke like viktig for elevene. Dessuten var fremdeles kunnskapen om plantenes utbredelse i Norge svært ufullstendig.

I forordet til "Ledetraad" opplyser Flora at heftet var skrevet som skoleprogram "men da jeg formodede, at en saadan Piece kunde være til nogen Nytte for Disciple i Skoler og unge Mennesker, som ville gjøre sig bekjendt med de almindelige phanerogame Planter i Norge, saa utgav jeg den med en forandret Titel og et kort Tillæg". Han føyer til at han om noen år vil komme med en forbedret utgave av floraen. Dette ble det ikke noe av.

Etter innledningen kommer forklaringen på forkortelsen og deretter et avsnitt som heter "Terminologie". Her forklarer han diverse botanisk ord og uttrykk. Han har utvilsomt tenk seg at dette heftet kunne bli brukt til selvstudium. Han sier også at "De, som kunne skaffe sig tillaans Flora Danica ville meget lettes i at undersøge de Norske Planter."

Så kommer det en viktig del, som mangler i Christianiafloraen og som gjør "Ledetraad" til en systematisk flora for hele Norge, nemlig Linnes system. Ved hjelp av dette kan man nå bestemme klassene. Som det sees er også klasse 24 med her. Denne klassen er ikke med i "Ledetraad", men i Lægedomsplanter (se over). At Flor i innledning mener at floraen kan være til nytte for skoleelever, gjør det videre til en skoleflora.

Vi er derfor av den oppfatning at "Ledetraad" er en systematisk skoleflora, og den første slike i Norge. Den er altså nær knyttet til en lektor ved katedralskolen i Oslo. Den neste norske skolefloraen kom først i 1873, og var også skrevet av en lektor ved den samme skolen, nemlig Henrik Lauritz Sørensen, altså Sørensens flora. Vi ser også at de to floraene til Flor ikke er vitenskapelige, noe han heller aldri hadde noen planer om at de skulle være.

"Ledetraad" var til salgs gjennom boktrykker Lehmann (i Tollbodgaden like ved Elephant- Apotheket). Vi gjengir en av annonsene i Christiania Intelligentssedler den 8.12.1817. Floraen kostet 3 riksdaler.

Christianiafloraen derimot, ble delt ut gratis til de som ønsket å være til stede under eksamen. En annonse i samme avis viser det:

Vi har tidligere nevnt at Flor brukte F.C.Kielsens innføring i naturhistorie da han ble ansatt på Krigsskolen. Kielsen var "Lærer i Naturhistorien ved Kjøbenhavns Kathedralskole". Den kjøbenhavnske Flora eller Fortegnelse over Planterne med tydelige Befruktningsdele, som voxe vildt omkring Kjøbenhavn fra 1804 var en oversatt utgave av Chr. Fr. Schumachers tilsvarende flora på latin. Den er i prinsippet bygd opp helt tilsvarende den senere Christianiafloraen til Flor. Tittelen er også lignende.

Flor har sikkert brukt denne floraen, han hadde nemlig tilgang på to eksemplarer. Det ene som han fikk som personlig gave fra Kielsen. Dette eksemplaret er i dag i katedralskolens bibliotek. I den har Kielsen skrevet: "Min Ven M.R.Flor helliget af F.C.Kielsen".

Det andre eksemplaret var i biblioteket til "Det Kongl. Selskab for Norges Vel" hvor Flor var meget aktiv.

Kielsenes flora har med de samme punktene som Flors, men Kjøbenhavnfloraen har med hele 882 arter. Kielsen har ikke hatt noen begrensning på sidetallet, derfor er beskrivelsene av hver art noe fyldigere og han har med opplysninger om voksested og blomstringstid. I noen tilfeller oppgir han også lokaliteter. Han henviser også til plansjene i Flora Danica (som da var kommet til plansje 1260). Boken har dessuten innholdsfortegnelse for latinske og danske navn. Flor mangler dette, men vi har laget et register for de latinske slektsnavnene (se nedenfor).

Det er bare Christianiafloraen det i ettertid kom reaksjoner på. Man kan undre seg på hva som skjedde med "Ledetraad".

Det finnes også en kommentar til floraen av Flor selv, for i et brev til professor Hornemann (30.6.1819) skriver han blant annet: "---sendes herved en aldeles ubetydelige Piece, som jeg har været pligtig at skrive;------var jeg nødsaget til at bruge Forkortninger; og udelade Meget, som jeg gjerne havde tilføiet;-----Jeg sætter aldeles ingen Priis paa denne Piecen, og kjender selv meget vel alle dens Mangler." For oss virker dette noe merkelig, i og med at han ikke så lang tid før hadde latt heftet bli solgt som "Ledetraad". Vi tror like gjerne at det gjenspeiler en faglig usikkerhet overfor Hornemann, og en manglende tilbakemelding fra fagpersoner om floraen som gjorde ham usikker. Det kan virke som om det ble helt taust om floraen.

Vi må gå noen år fremover i tid før floraen blir nevnt. Det startet med Mathias Numsen Blytt (Holmboe, 1943). Han ble lektor i botanikk ved Botanisk Hage i 1828 og professor der ni år senere. Blytt var selvlært i botanikken (Blytt, 1827) og hadde faget som fritidsbeskjeftigelse mens han studerte jus. Da lektor Flor døde bestemte han seg for å gå over til botanikken "og at jeg muligens ved at uddanne mig for dette Fag, en Gang i Tiden kunde vente Ansættelse i den afdøde Lectors Post. Jeg begyndte derfor med mer Alvor at lægge mig efter en Videnskab, som hidindtil havde tjent mig til Adspredelse—".

Det Blytt forteller er altså at Flors død var inspirasjonen til at han begynte med botanikken som fag. Blytt foretok botaniske reiser i hele Norge (Holmboe 1943) og la det første skikkelige grunnlaget til forståelsen av karplantenes utbredelse i landet vårt. Det la også grunnlaget for nye floraer. Den første var en liste over blomsterplanter i Christiania (Enumeratio Plantarum Vascularum, quæ circa Christianiam sponte nascuntur) (Blytt, 1844). I denne artikkelen har Blytt omtalt Flors Christianiaflora slik (De norske navn er tilføyd av oss. Teksten er oversatt av lektor Hilde Sejersted, Oslo katadralskole):

"M. R. Flor, fordums lektor i botanikk, utga i 1817 en flora over viltvoksende blomsterplanter i Christianias omgivelser (Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegn vildvoxende Planter elc.). Denne floraen er imidlertid ikke fullstendig, og ikke alltid pålitelig når det gjelder navnene. Flor har med flere planter som jeg mener ikke tilhører vår lokale flora, blant disse er: Circcæa lutetiana (stortrollurt), Valeriana dioica (småvendelrot), Potamogeton crispum (krustjønnals), Primula elatior (hagenøkleblomst), Erythræa Centaurium (tusengylden), Atriplex laciniata (sølvmelde), Ornithogalum minimum (smågullstjerne), Luzula maxima (storfrytle), L. spadicea (hengefrytle?), Rosa rubiginosa (eplerose), Thalictrum minus (kystfrøstjerne), Ranunculus Philonotis (ballastsoleie), Galeobdolon luteum (gulltvetann), Thymus Serpyllum (smaltimotei), Scrophularia aqvatica (vassbrunrot?), Sisymbrium Nasturtium (karse), Geranium molle (lodnestorkenebb), Corydalis bulbosa (Feil, Flor har ikke med denne arten), Trifolium alpestre (skogkløver), Carex paniculata (toppstarr), Myriophyllum spicatum (akstusenblad), Salix hastata (bleikvier), Salix lanata (ullvier) etc.

Da Flor ikke har oppgitt voksstedene til de sjeldne plantene som han nevner, og heller ikke har etterlatt seg noe herbarium som kan bekrefte dette, kan jeg ikke gå god for de plantene han oppgir og som kanskje er feilbestemte. De øvrige er jeg sikre på at er riktige.

Når det i sommer skal arrangeres et møte for naturforskere fra de nordiske landene, så vil det være av stor interesse for en lokal flora. Meningen med dette skriftet er nettopp å lage en slik oversikt. Floraen er satt helt enkelt opp, uten henvisning til noe undersøkelser eller komplekse arter. Jeg har bare tilføyd voksestedene for de sjeldne artene,. De som er funnet etter Flors undersøkelse, har jeg merket med en stjerne."

Egentlig oppfatter vi dette som en ganske positiv vinkling av Flors arbeide. Vi skal ikke her gå inn i en detaljert diskusjon av listen over, men mange av artene der finnes i Oslo i dag. Dessuten er mange av dem med i den Kjøbenhavnske Flora (Kilesen, 1804), og Flor kan ha tatt dem derfra. I en pionerfase som Flor må sies å ha vært i, er forresten ikke feilbestemmelser uvanlige. Riktige bestemmelser er avhengig av et godt bestemmelsesverktøy, og Flor hadde kanskje ikke det, selv med Flora Danica. På naturforskermøtet (Blytt, 1847) i 1844 hadde Blytt et foredrag over "critiske norske Planter, især med Hensyn til Gunnerus’s Opgivende og hans Herbarium, hvorhos de tilhørende Exemplarer forevistes." Listen som gjengis i referatet er overraskende lang, og feilbestemmelsene er mange. Dette til tross, det reduserer neppe verdien av Flora Norvegica. Vi mener at den samme tankemåten må brukes for Flor.

I en av anmeldelsene av denne floraen (Andersson, 1849) summerer han opp de ulike floraer hvor det nevnes norske planter, men Flor er ikke nevnt.

I 1846 utga Niels Lund en lokal flora for Christiania. Han skriver selv "Hermed overgiver jeg Fædrelandets studerende Ungdom min Haandbog i Christianias phanerogame Flora." Han forteller videre at han under arbeidet med floraen har hatt mye glede av Flors program (Flor, 1817) og Blytt planteliste (Blytt, 1844), "hvilke Skrifter jeg har henviist overalt".

Fægri (1992) tar nok litt hardt i når han sier at " Ettertiden har gitt den (Christianiafloraen) en nokså slem medfart, spesielt kanskje M. N. Blytt, men også hans etterfølgere" Vi har funnet tre utsagt av M. N. Blytt som vi ser litt nærmere på her:

I 1847 floraen betviler han funnene av Circea Lutetiana av Gunnerus i Trondheim og Flors funn i Christiania. Funnet i Trondheim mener Blytt er galt mens Flors funn mener han er en form av Circea alpina, som den ligner mye på.

Funnet av Valeriana dioica mener han også er galt. Han sier om det "Provst Deinboll har i en skriftlig Optegnelse angivet denne Art som voxende paa Eger og ved Holmestrand; ligeledes er den af Flor opført i Fortegnelsen over Christiania-Omegnens Planter. Afdøde Pharmaceut Kaalstad, som, efter hva han selv har sagt mig, skal have meddelt Flor denne Underretning, har for mig opgivet et Sted paa Hovedøen, hvor V. dioica skulde voxe. Den paa dette Sted forekommende Valeriana er sikkerligen intet andet end den af mig anførte V. officinalis angustifolia."

I 1861 floraen har han en bemerkning til forekomsten av Gagea minima hvor han skriver: "Gunnerus anfører den som funden i Kudalen ved Trondhjem. Jeg opholdt mig i Aaret 1825 om Foraaret i Trondhjem og søgte paa det af Gunnerus angivne Voxested forgjeves efter Planten. Den findes ei i Gunnerus Herbarium. Flors Angivelse i Katalogen over Christianias Planter, hvorefter den skulde være funden ved Christiania, er upaalidelig; thi afdøde Pharmaceut Kaalstad, der, efter eget Udsagn skal have dicteret Flor Catalogen, har anvist mig Voxestedet for Gagea minima (nemlig Skarpsno), hvor visseligen ikke findes andet end G. lutea. Et mindre Exemplar af denne Art ligger ogsaa i Kaalstads efterladte Plantesamling under Navnet Ornith. minimum".

Disse to utsagnene er meget like. At Kaalstad, som var blitt opplært av Flor, ga han opplysninger om planters forekomst ser vi på som helt naturlig. Det er en helt vanlig måte å arbeide på innenfor dette fagområdet, men at han skulle ha diktert Flor floraen må skyldes en misforståelse. Det er interessant at Blytt kommenterer tilsvarende feilbestemmelser både av Gunnerus og Flor. Med dårlig bestemmelses hjelp er det lett å gjøre slike feil. Disse vil alltid bli korrigert av senere forskning. Det er på denne måten forskningen kommer videre.

I Preben Munthes biografi over Christen Smith (Munthe, 2004) er Flor omtalt flere steder. Her blander forfatteren Smiths reiser i 1807 og 1810, og sier at "Flor satte opp sin egen funnliste, men den var full av "merkverdigheter og feil"." Dette er galt, den listen Munthe henviser til er ikke Flors liste, men Smiths liste fra turen i 1807. Det er uheldig at Flor misforstås på denne måten.

I 1992 skrev professor i botanikk , Knut Fægri en artikkeli Blyttia (Fægri, 1992) – Martin Flor- en litt miskjent norsk botaniker – hvor han vurderer Flors arbeide med Christianiafloraen. Han skriver "Flors bok er således ikke alene den første fortegnelse over Osloegnens plantevekst, den er også den første norske bestemmelsesflora i det hele tatt."

Professor Fægri som er en av forfatterne til Floraatlas over de sydøstlige artene i Norge har "ikke funnet grund til noen slags embargo på Flors liste—" (Fægri, 1992). Han avslutter med å si at Flors arbeide fortjener anerkjennelse for det den er, en lokal bestemmelsesflora for Oslo. Dette er et syn vi selvfølgelig støtter fullt ut, og som vi har sagt tidligere, vi mener at av de to utgavene er den ene en skoleflora og den andre en systematisk flora for Norge. Det er derfor meget positivt at Flor er referert i det nevnte floraatlaset som ble skrevet av Knut Fægri og Anders Danielsen(Fægri & Danielsen, 1996).

Andersson, N. J. 1849. Anmeldelse av: Norsk Flora – af Mathias Numsen Blytt. Botaniska Notiser 1849: 47-51 og 70-72.

Blytt, A. 1847. Nogle critiske norske Planter, s. 215-218 i Forhandlinger ved de Skandinaviske Naturforskeres fjerde Møde i Christiania 11-18. Juli 1844. Christiania 1847.

Blytt, A. 1874 og 1876. Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelser af deres udbredelse. Anden og Tredie del. Christiania. s. 387 -1348.

Blytt, A. 1906. Haandbog i Norges flora. Kristiania. 780 sider.

Blytt, M.N. 1827. Egenhendige selvbiografiske opptegnelser (1827). Gjengitt i Blyttia 1943, 1: 16-18.

Blytt, M.N. 1844. Enumeratio Plantarum Vascularium, qvæ circa Christianiam sponte nascuntur. Christianiæ. s. 1-75.

Blytt, M.N. 1847. Norsk Flora. Indeholdende over de i Kongeriget Norrige fundne vildtvoxende Phanerogame Planter, ordnede efter det Linneiske System. Tilligemed Angivelse af Planternes geographiske Forholde, deres Egenskaber og Anvendelse. 1. Hefte. Christiania, s. 1-160.

Blytt, M.N. 1861. Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme. 1 ste Del. Christiania. s. 1-386.

Dahl, O. 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. Kristiania. 99 s.

Dillenius, John J. 1768. Historia Muscorum: General History of Land and Water, &c. Mosses and Corals, containing all the known Species, exhibited by about 1000 figures, on 85 large royal 4to copperplates, collected, drawn and engraved in the best, manner from the originals. London, J. Millan.

Endlicher, S.L. 1836. Genera plantarum. Vienna.

Flor. M. R. 1805. Nogle Tvivl og Indvendinger som kan gjøres mod Naturhistoriens Studium, og mod dens Anvendelse som Læregjenstand i Skolerne. Indbydelses- Skrift 1805. 9 s og Anhang (6s). Christiania 1805.

Flor, M. R. 1808. Om Fødemidler A. til Almuens Oplysning. Christiania. 16 s.

Flor, M. R. 1808. Om Salt. B. til Almuens Oplysning. Christiania. 8 s.

Flor, M. R. 1808. Om Salt af Tang. C. til Almuens Oplysning. Christiania. 8 s.

Flor, M. R. 1810. Naturvidenskabens Hjelp for Norge i den fødetrange Sommer 1808. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole den 17de September 1810. Christiania 1810. 40s.

Flor, M. R. 1813. Bidrag til Kundskab om Naturvidenskabens Fremskridt i Norge. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole i September 1813. Christiania 1813. 60s.

Flor, M. R. 1817. Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegn viltvoksende Planter, som have tydelige Blomster eller de Phanerogame. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole i September 1817. Christiania. 92 s.

Flor, M. R. 1817. Ledetraad for Begyndere til Kundskab om de almindelige phanerogame Planter i Norge. Christiania. 90 s.

Flor, M. R. Systematisk Characteristik over nogle Lægeplanter. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Christiania Kathedralskole i Juli 1819. Christiania. 86 s. (Dette heftet utvider de to foregående floraene ved å ta med Linnes Klasse 24 (Cryptogamia).

Flora Danica. Del fra 1761 – 1816 med plansjene 1-1560 (var ferdige da Flors skrev de to floraene i 1817)

Fægri, K. 1992. Martin Flor- en litt miskjent norsk botaniker. Blyttia 50: 159-161.

Fægri, K. & A. Danielsen 1996. The southeastern element. Maps of distribution of Norwegian vascular plants (red. Rolf Y. Berg, Knut Fægri og Olav Gjærvoll). Vol. III- University of Bergen, Botanical Institute. Fagbokforlaget. 173 s.

Gunnerus, J. E. 1766, 1772. Flora Norvegica I-II. Nidarosia et Hafnia.

Heiberg, C. & C. Boeck 1843. Uddrag af Beretning om den botaniske Have paa Tøyen og om det dermed forbundne Herbarium og Bibliothek, afgiven til det akademiske Collegium af DHrr. Professorer Heiberg og Boeck. Norske Univ. Og Skoleannaler. II Rekke, Bd. 2: 397-440.

Holmboe, J. 1943. Mathias Numsen Blytt. (1789-1862). Blyttia 1: 3-15.

Holmboe, J. 1937. Tre botanikerportretter fra Ullevål. Aftenposten nr. 144, 1937.

Hornemann J. W. 1806. Forsøg til en dansk oeconomisk Plantelære. 2. oplag, forøget med norske og holsteenske Planter, 1806. Kiøbenhavn. LXVI + 990s

Jørgensen, P.M. 2000. Martin Vahl – 250 års minnet. Bergen Museums skrifter nr. 7. 62 sider.

Kielsen, F.C. 1804. Den Kjøbenhavnske Flora eller Fortegnelse over Planterne med tydelige Befruktningsdele, som voxe vildt omkring Kjøbenhavn. Oversatt Schumacker, Chr. Fr. latinske utgave av samme. KJøbenhavn 1804.

Leers, J. D. 1775. Flora Herbornensis, exhibens Plantas circa Herbornam Nassoviorum crescentes, secundum systema sexuale Linnaeanum distributas, cum descriptionibus rariorum in primis graminum, propriisque observationibus et nomenclatore. Accesserunt graminum omnium indigenorum eorumque adfinium icones CIV. Auctoris manu ad vivum delineatae erique incisae. Herborn: sumptibus Auctoris. 288s.

Lund, N. 1846. Haandbog i Christianias phanerogame Flora. Christiania. 334 sider.

Munthe, P. 2004. Christen Smith. Botaniker og økonom. Aschehoug. 383 s.

Palmstruch, J. W. & Swartz, O. 1802- 1843. Svensk Botanikk. Stockholm.

Rathke, J. 1823. Om det Kongelige norske Fredriks Universitets botanisk Have. Nyt Magazin for Naturvidekskaberne 1823: 129-135.

Schkuhr, C. 1801. Beschreibung und Abbildung der theils bekannten theils noch nicht beschriebenen Arten von Riedgrasern nach eigenen Beobachtungen und vergrösserter Darstellung der Kleinsten Theile. Wittenberg.

Skard, O. 1954. Overlærer Martin Richard Flor. "Moseprest", lærer, botaniker og "hagebruksapostel". Tidsskrift for Det norske Landbruk 61: 119-144.

Smith, C. 1817. Nogle Iagttagelser, især over Iisfjeldene (Gletscher) paa en Fjeldreise i Norge 1812. Topografisk-Statistiske Samlinger. Kgl. Selskab Norges Vel. II bd.2: 1-62.

Smith, C. 1817. Bemærkninger over nogle Norske medicinske Fjeldplanter, skrevne i Aaret 1811, af Professor Chr. Smith, og, efter hans Død i 1816, udgivne af M. R. Flor. Topografisk-Statistiske Samlinger. Kgl. Selskab Norges Vel.II bd.: 229-241.

Smith, C. 1817. En kort Skizze af Prof. Ch. Smiths sidste Reise i Norge i Sommeren 1813, meddelt i Form af et Brev til en Ven, ved Overlærer M. R. Flor, efter hans Død i Congo 1816. Topografisk-Statistiske Samlinger. Kgl. Selskab NorgesVel. II. Bd. 2: 243- 259.

Smith, C, 1819. Professor C. Smith’s Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika. Christiania 1819. 164s.

Sørensen, H. L. 1873. Norsk Flora for Skoler. Christiania 1873.116 s.

Sørensen, H. L. 1969. Norsk Skoleflora til bruk ved undervisning og botaniske utferder. 22. utgave ved Rolf Nordhagen, Oslo 1989. 308 s.

Zorn, J. 1779. Icones plantarum medicinalium. Centuria IV. Abbildungen von Arzneygewächsen. Viertes Hundert. Nürnberg.